Reisen er belønningen
Jeg planla aldri å bli håndverker. Jeg ville bare bygge det vakreste veggmonterte sjakkbrettet jeg kunne: massivt tre, treklossbrikker, magneter – et objekt du vil ta på og faktisk spille på. Jeg antok resten på en eller annen måte ville falle på plass.
Så kom pandemien og flyttet brikkene for meg.
Når en ingeniør stiger av skinnene
I årevis jobbet jeg med ingeniørteam – som ingeniør – inne i mitt eget lille firma. Da verden stanset, sprakk kontraktene. Jeg ville ikke lenger leve inne i regneark, jage betalinger og forhandle i det uendelige. I stedet for å slå hodet mot veggen, tråkket jeg til side.
Jeg måtte lukke firmaet og lappe budsjettet. Men én enkel plan banket på: gjør for meg selv det jeg hadde gjort for kunder – bygg en prototype på et sjakksett. Ved siden av hadde jeg et sporadisk samarbeid med Polsk vitenskapsakademi – en påminnelse om at meningsfulle prosjekter og smarte samtaler er mitt oksygen. Det ble også en periode i en større bedrift, en fokusert tid da vi bygget en fabrikk. Den skalaen og disiplinen er bakt inn i verkstedet mitt i dag – hvordan jeg tenker prosess, toleranser og de usynlige detaljene.
Første brett: bevisst enkelhet
Fra dag én holdt jeg linja: ingen kompromisser. Et tregardin, trebrikker, magneter justert så du kan spille på veggen som på et bord – og la en stilling stå i uker.
En liten kuriositet. De første brettene manglede bevisst magneter i margen. Jeg ønsket at slåtte brikker skulle hvile utenfor brettet – for en roligere komposisjon og et renere utseende. Det var et bevisst valg: estetikk fremfor bekvemmelighet. Kanskje en touch av min indre Jobs-fan: skaperen bør kjenne målet, ikke bygge alt på bestilling.
På settet
Prototype, så en kald dusj
På papiret var det perfekt. I praksis sa solen «bevis det». På noen brett der brikkene sto på samme sted i måneder, dukket det opp svake skygger – vår tidlige UV-beskyttelse var ikke sterk nok. Det frøs meg et sekund.
Det var bare ett trekk: ta hvert brett tilbake, slipe, legg et bedre strøk, returner det. Jeg gjør det fremdeles. Objekter blir ikke født perfekte for alltid. Men ansvarlighet – og andre gjennomgang – gjør hele forskjellen.
Atelier, ikke en fabrikk
Jeg trodde dette skulle bli et «produkt å produsere». Nå vet jeg: vi lager ikke titalls om gangen. Ideen er konsekvent; hvert brett er forskjellig. Maskiner (CNC, laser) leverer presisjon der det teller; resten tilhører hånden – meisel, pensel, lim, sandpapir, lakk, ramme.
Og her er min klarhet: Jeg konkurrerer ikke med DGT. Jeg konkurrerer med kunsten på veggen din. Jeg vil ikke at sjakk skal bo i en skuff – jeg vil at det skal leve med deg. Så brett henger, behager øyet og inviterer til et trekk.
Sjakk & lidenskap
Teatre, museer, slott, palasser
Dette er ikke en pokalliste. Det er steder som bøyer perspektivet ditt. Teaterfoajéer der treverk låner lysekronelys. Museer som lærer respekt for objekter. Slott der marmorgulv ekkoer på en svært gammel måte.
Underveis møtte jeg noen av verdens største sjakkmestere. Jeg er en god spiller, men det finnes tusenvis som er langt bedre – og det er helt i orden. Uten ChessboArt ville jeg ikke hatt de øyeblikkene.
Der vi viste frem
Møbler som skal brukes
Fra det tankesettet kom sjakkbord i ulike former: små salongbord, lange benker, romslige spisebord. De er bygget for å brukes – massivt tre og harpiks, ikke en hvisken tynn finér du er redd for å ta på.
Urer? Samme filosofi. De måler ikke bare tid – de lyder som den. Du trekker dem opp. Ingen batterier. En funksjon, ikke en feil: en liten ritual og en liten glede. Planer for mer? Mange. De vil være 99 % sjakk og tre. Det er poenget.
Det vi laget
Salg: Ingenting kommer av seg selv
Jeg skal være ærlig: jeg forventet flere bestillinger. Jeg trodde jeg skulle vise frem settene og ting rett og slett ville rulle. Nå vet jeg: salg er sitt eget håndverk. Du ringer tilbake, forklarer, skriver, forklarer forskjellen mellom et dings og brukt kunst. Jeg tror på det vi lager – dypt – men å skjære gjennom støyen er vanskelig. I verkstedet er jeg hjemme; resten lærer jeg, tålmodig.
Ett postkort fra veien (akkurat nå)
Det er stabilt, fortsatt beskjedent. Noen dager oppover, noen dager medvind. Jeg beveger meg. Hvis jeg noen gang glemmer hvorfor: å lage ærlige ting som gir mening; å holde sjakk i hverdagen, ikke i en eske på en hylle. Planer? Mange – 99 % sjakk og tre. Det holder for meg.
HVIS DU VIL HJELPE
Del denne historien med en venn, post et bilde, slipp en reel – små signaler reiser langt.
- 📣Del denne artikkelen eller bildene våre i sosiale medier.
- 🎨Kjenner du en kunstner eller designer? Koble oss – kanskje det er starten på noe bra.
- 🤝Kjenner du noen jeg bør snakke med? Jeg er takknemlig for introduksjoner.
- 💡Har du en idé? Skriv til meg – dristige trekk velkommen.